Kritiske egenskaper og det irreduserbare kneleddet
av Stuart Burgess (understreking og kursiv ved oversetter.)

Sammendrag
Motstandere av neo-darwinistisk evolusjon har hevdet at det er umulig, fordi mange biologiske systemer krever et irreduserbart antall deler for at systemet skal ha noen nyttig funksjon. Konseptet ikke-reduserbarhet krever et sett med egenskaper som må eksistere samtidig. Slike egenskaper kalles kritiske egenskaper. Fordelen med å identifisere kritiske egenskaper, er at de gir en indikasjon på minimumsmengden designinformasjon som må eksistere samtidig i den genetiske koden for at en mekanisme skal ha noen nyttig funksjon. Den irreduserbare mekanismen til kneleddet har vist seg å inneholde minst 16 kritiske egenskaper, som hver krever at tusenvis av nøyaktige enheter med informasjon eksisterer samtidig i den genetiske koden. Dette viser at kneet ikke kunne ha utviklet seg, men må ha blitt skapt som et fullt fungerende lemledd fra begynnelsen av dets eksistens.

Bilde 1. Om Ikke-reduserbar kompleksitet -hørsel

Introduksjon
I følge evolusjonsteorien har naturlige mekanismer som lemmerledd utviklet én egenskap om gangen ved tilfeldige og sjeldne genetiske feil, kalt mutasjoner. Evolusjonister innrømmer at mutasjoner generelt gir opphav til funksjonshemming og lidelse, fordi organismer er så delikat balansert at tilfeldige endringer har en tendens til å forårsake alle slags funksjonsfeil. For eksempel er mutasjoner kjent for å være ansvarlige for alvorlige genetiske lidelser som hemofili og cystisk fibrose.(1) Men til tross for den skadelige naturen til mutasjoner, tror evolusjonister at noen ganger er det mutasjoner som gir en forbedring i funksjonen til en organisme. Evolusjonister tror at disse 'gunstige feilene' er arvet av avkom og akkumuleres, slik at en ny art utvikler seg. Evolusjon antas til tross for et fullstendig fravær av udiskutable bevis for eksistensen av eventuelle informasjonstilførende mutasjoner.(2)

Definisjon av en irreduserbar mekanisme
Evolusjon er basert på en nøkkelantakelse om at naturlige mekanismer i organismer kan utvikle seg inkrementelt, slik at alle mellomliggende mekanismer har en eller annen nyttig funksjon som gir en overlevelsesfordel. En mekanisme som kan utvikle en egenskap om gangen samtidig som den alltid har en nyttig funksjon, kan kalles en reduserbar mekanisme. En mekanisme som ikke kan utvikle en egenskap om gangen samtidig som den alltid har en nyttig funksjon, kan kalles en irreduserbar mekanisme. Behe har nylig brukt begrepet irreduserbare, på biokjemiske systemer som ikke kan utvikle seg.(3) Imidlertid har motstandere av evolusjon brukt det grunnleggende konseptet irreduserbarhet i lang tid. For eksempel har argumentet om at fuglers flyvning krever at "mange deler er tilstede samtidig" blitt brukt i mange år.(4)

Til og med Darwin selv innrømmet at evolusjon bare kunne produsere en reduserbar mekanisme. I sin Origin of Species sier Darwin:
"Hvis det kunne påvises at et komplekst organ eksisterte som umulig kunne ha blitt dannet ved tallrike, suksessive, små modifikasjoner, ville teorien min absolutt bryte sammen." (5)
En av vår tids mest vokale evolusjonister, Richard Dawkins, er også bestemt på at evolusjon bare kan fungere hvis den er inkrementell.(6)
Siden en intelligent designer ikke er begrenset til inkrementell endring, er han i stand til å lage irreduserbare mekanismer uten problemer. Dette betyr at en intelligent designer har en iboende langt større kapasitet for genialt design enn evolusjonsprosessen. Det er interessant å merke seg at evolusjonister noen ganger innrømmer at evolusjonsprosessen er svært begrenset sammenlignet med intelligent design på grunn av begrensningen av inkrementelle endringer.

Bilde 2. Autentiske Darwin-sitat

For eksempel sier Steven Vogel:
".. den evolusjonære prosessen står overfor begrensninger som er langt mer alvorlige enn noe som hindrer menneskelige designere. Vi biologer gjenkjenner disse begrensningene, men vi hever oss ofte ikke over vår naturlige sjåvinisme, og lager nok støy om dem. Hver organisme må vokse fra en opprinnelig mindre til en til slutt større størrelse. Naturen må faktisk forvandle en motorsykkel til en bil samtidig som den sørger for kontinuerlig transport. Behovet for vekst uten funksjonstap, kan påføre alvorlige geometriske begrensninger." (7)
Det er viktig å merke seg tilståelsen om at biologer ikke lager nok støy om evolusjonens begrensninger fordi det er en åpenbar motsetning mellom evolusjonens enorme restriksjoner og den åpenbare overlegenheten til design i den naturlige verden!

Siden bare intelligent design kan produsere en irreduserbar mekanisme, demonstrerer eksistensen av irreduserbare mekanismer i naturen eksistensen av en intelligent Designer.(8) Å identifisere irreduserbare mekanismer i naturen er veldig viktig, fordi evolusjonister er veldig flinke til å fokusere oppmerksomheten på ikke-essensielle deler i mekanismer . For eksempel legger Dawkins mye oppmerksomhet på hvordan linsen i det menneskelige øyet ikke er avgjørende for øyets grunnleggende funksjon, og hvordan dette visstnok støtter evolusjonsteorien.(9)

Definisjon av en kritisk egenskap
I denne artikkelen er begrepet irreduserbarhet utviklet videre til nivået av et irreduserbart sett med egenskaper som må eksistere samtidig, for at en mekanisme skal ha noen nyttig funksjon. Slike egenskaper kalles kritiske egenskaper. Kritiske egenskaper må ikke bare være tilstede samtidig, men de må også være samtidig og presist kompatible med hverandre for å gi de nødvendige fysiske effekter. Generelt er de kritiske egenskapene til mekaniske mekanismer ofte geometriske egenskaper, fordi disse må ha presise verdier, mens andre egenskaper som materialegenskaper vanligvis ikke trenger å ha presise verdier. Fordelen med å identifisere et ikke-reduserbart sett med kritiske egenskaper, er at de gir en indikasjon på minimumsmengden av informasjon i den genetiske koden, som må eksistere samtidig og på rett vis. Identifikasjonen av et sett med kritiske egenskaper gir overveldende bevis, på at en naturlig mekanisme ikke kunne ha utviklet seg.

Bilde 3. Forklaring av Intelligent Design

Det irreduserbare menneskelige kneleddet
Anatomi av kneleddet

Kneledd (Fig 1)

Figur 1. Anatomi av kneleddet (perifere leddbånd og kneskål fjernet). F = Femur, T = Tibia, LC = Lateral kondyl, MC = Medial kondyl, PCL = Bakre korsbånd, ACL = Fremre korsbånd.

Det er i hovedsak tre typer lemledd hos dyr og mennesker. Disse er kuleleddet (f.eks. hofte og skulder), dreieleddet (f.eks. albue) og kondyleddet (f.eks. kneet). Kneleddet er det største og mest komplekse leddet i menneskekroppen. Kneet kalles et kondylledd på grunn av artikulasjonen mellom femur og tibia, som vist i figur 1 og 2.10 Femur har to fremspring som kalles kondyler. Disse har en konveks krumning for å rulle og gli mot tibia. Tibia har to konkave riller som matcher kondylene på lårbenet. De to sentrale leddbåndene som forbinder tibia med lårbenet kalles korsbånd på grunn av måten de danner et kors på. Disse korsbåndene passer pent inne i rommet mellom de to kondylene.

Kneleddet er et irreduserbart ledd fordi hver av dets fire komplekse deler må eksistere samtidig og i en kompleks sammenstilling for å kunne utføre sin grunnleggende funksjon. De to beinene er essensielle fordi de utfører rulle- og glidebevegelsen. De to korsbåndene er essensielle fordi de fungerer som mekaniske koblinger og utfører en vital ledefunksjon i leddet, som vist i figur 2. Hvis bare ett leddbånd fjernes, kan ikke leddet fungere som et hengsel, og leddet kan ikke ha noen nyttig funksjon.

Kritiske egenskaper i kneleddet
Den irreduserbare mekanismen til kneet

Figur 2. Den irreduserbare mekanismen til kneet (bein skåret bort for å vise korsbånd).

Kneleddets irreduserbarhet demonstreres tydeligst ved å identifisere de kritiske geometriske egenskapene som må defineres i den genetiske koden. Kneet har mange kritiske geometriske egenskaper fordi de to korsbåndene og de to benbenene danner en svært sofistikert og presis mekanisme, kalt et firestangshengsel. (11)
Kneets firestangs hengselmekanisme er vist i forskjellige rotasjonsstadier i figur 2. Disse rotasjonsstadiene er skjematisk presentert i figur 3 for å tydelig vise hvordan firestangshengslet fungerer. Korsbåndene danner de to kryssede stengene (b & c ), mens de øvre og nedre beinene effektivt danner de to andre stengene (a & d). Korsbåndene er i stand til å svinge der de er festet til beinene (punkt 1, 2, 3 og 4) fordi de er laget av et ikke-stivt materiale. I et firestangshengsel forblir lengden på hver av de fire stengene konstant, men vinkelen mellom hver stolpe kan endres slik at underbenet kan rotere. Et viktig trekk ved firestavshengselet er at det øyeblikkelige rotasjonssenteret tilnærmet sammenfaller med krysspunktet til korsbåndene. Dette overkrysningspunktet beveger seg etter hvert som leddet åpnes og lukkes, slik at kneet ikke har et fast rotasjonspunkt, slik som et enkelt svingledd. Kneleddet er en spesielt sofistikert type firestangshengsel, fordi korsbåndene ikke er stive og må holdes stramme av knoklenes rullende virkning.

Det er minst 16 kritiske egenskaper i kneleddet som vist i tabell 1. Dette er geometriske egenskaper som er helt essensielle for leddet. For enkelhets skyld vil disse spesifiseres i størrelsesorden 16 gener i den genetiske koden. Det kan hevdes at kneleddet også krever egenskaper for å utløse veksten av de fire separate komponentene. Disse er imidlertid ikke inkludert i tabell 1 fordi evolusjonisten kan hevde at de fire komponentene allerede tilfeldigvis eksisterte i et eller annet "primitivt ledd". Det kan også hevdes at kneleddet krever egenskaper for å beskrive en muskelaktuator. Imidlertid har også disse blitt utelatt fordi evolusjonisten kan hevde at disse allerede tilfeldigvis eksisterte i et eller annet "primitivt ledd". Derfor representerer disse 16 karakteristikkene et konservativt estimat av minimum nødvendige kritiske egenskaper i kneleddet.

Tabell 1: Kritiske egenskaper ved kneleddet

Hvis noen av de kritiske egenskapene vist i tabell 1 mangler, kan ikke kneet fungere i det hele tatt. Alle som har opplevd et rupturert korsbånd vil vite dette så altfor godt. De 16 kritiske egenskapene må ikke bare være tilstede, men må også være nøyaktig kompatible med hverandre for å produsere den rette fysiske bevegelsen. De to knoklene må ha en kompatibel krumning ved grenseflaten, og denne krumningen må også være nøyaktig kompatibel med korsbåndenes posisjon og bevegelse. Spesielt må knoklene være formet slik at underbenet roterer rundt det øyeblikkelige rotasjonssenteret til firestangshengslet. Hvis festepunktene ikke er på riktig sted på knoklene, vil det øyeblikkelige rotasjonssenteret til kneleddet ikke være kompatibelt med formene på beinene, og kneet vil gripe seg opp eller falle fra hverandre. Leddbåndene må også settes sammen til de riktige festepunktene slik at leddbåndene danner et kryss som vist i figur 2 og 3. Hvis ett av leddbåndene ble satt sammen til feil festepunkt slik at krysset ikke ble dannet, så kunne ikke kneet fungerer som et hengsel, og ville være ubrukelig.

Figur 3. Skjematisk diagram av mekanismen i kneleddet (sjekk tekst for forklaring av deler)

Siden en menneskelig egenskap typisk spesifiseres av ett gen med omtrent 1000 kjemiske enheter med informasjon, krever det mange tusen enheter med informasjon i den genetiske koden, for å spesifisere den essensielle designinformasjonen til firestavshengslet. Evolusjonsteorien foreslår at mutasjoner forårsaker tilfeldige endringer i informasjonsenheter i den genetiske koden, og at dette fører til evolusjon. Men med kneet må mange tusen presise enheter med informasjon være på plass samtidig for at kneet skal ha noen nytte.

Ikke bare må alle kritiske egenskaper være tilstede fra starten, men de må også forbli uendret, ellers vil dette føre til at det fysiske systemet bryter sammen. Når det gjelder et sunt kneledd, hvis det gjøres en tilfeldig endring av en av de kritiske egenskapene, for eksempel posisjonen til et leddbånd, vil kneet slutte å fungere ordentlig fordi posisjonen til leddbåndet ikke lenger er kompatibel med andre kritiske egenskaper. Dette viser hvorfor tilfeldige genmutasjoner generelt forårsaker funksjonsfeil og lidelse i levende organismer.

Bilde 4. Eks. ikke-reduserbar mekanisme

Umuligheten av et utviklet kne
Kneleddet utgjør en stor utfordring for evolusjonisten fordi det er unikt, og fordi det ikke er noen mellomleddsformer mellom et kondylledd og de to andre lemleddene som finnes hos dyr og mennesker – kuleleddet og pivotleddet. Kneet er allment anerkjent av anatomer som en helt distinkt type ledd.(12) Dette er fordi kneet bruker helt andre mekaniske prinsipper for hengslet bevegelse. Mens kneet har to mekaniske koblinger som utfører en viktig veiledende rolle (korsbåndene), har leddene i hofte, skulder og albue ingen slike mekaniske koblinger i det hele tatt. Mens kneet ruller og glir, glir bare leddene i hofte, skulder og albue. Mens kneet har et rotasjonssenter som beveger seg opptil flere centimeter, har leddene i hofte, skulder og albue et fast rotasjonssenter.

Det er interessant å merke seg at noen biologibøker beskriver kneleddet som et 'svært modifisert hengselledd', noe som antyder at kneet må ha utviklet seg fra det enkle svingleddet som finnes i albuen.(10) Bruken av begrepet 'svært modifisert' viser at evolusjonister er klar over at det er stor forskjell på et pivotledd og et kondylledd. Faktisk er forskjellen enorm, fordi det ikke er noen kjente mellommekanismer mellom et enkelt dreiehengsel og en firestangsmekanisme. Faktisk har et pivothengsel ingen av de kritiske egenskapene vist i tabell 1. Spesielt har et pivotledd ingenting som ligner de to kryssede korsbåndene i midten av leddet. Evolusjonisten kan hevde at det er en likhet med de buede overflatene til beinene. Imidlertid er det til og med en tydelig forskjell i krumningen av beinene mellom kne- og albueleddene på grunn av den komplekse bevegelsen til kneet.

Bilde 5. Hensikt med ledd-mekanismer

Det virker umulig for evolusjonismen å forklare hvordan en evolusjonsprosess kan føre til at to leddbånd plutselig blir krysset i midten av et dreieledd, akkurat samtidig som det dannes et rom for å romme dem, og nøyaktig samtidig som en kompleks og kompatibel rullende bevegelse dannes! Den populære evolusjonisten Dawkins hevder at han ikke er klar over noen form for komplekst organ som ikke kunne ha utviklet seg ved "mange påfølgende små modifikasjoner".(13) Imidlertid ser kneleddet ut til å være et tydelig eksempel på en mekanisme i menneske-kroppen som umulig kan ha utviklet seg ved mange påfølgende små modifikasjoner.

Ikke-essensielle deler i kneleddet
Anatomien til kneet i figur 3 er bevisst forenklet for å identifisere de delene som er helt essensielle for den mest grunnleggende funksjonen til kneet. Etter å ha demonstrert at det er en irreduserbar mekanisme i kneet som ikke kan utvikle seg, er det viktig å merke seg at hele kneet inneholder en ekstremt effektiv og elegant design med mange komplekse deler. Disse inkluderer et bein foran på kneet kalt patella (kneskål) og en fibrøs kapsel som inneholder flere leddbånd, som omslutter og støtter leddet. Det er også en myk brusk for å redusere sjokkbelastninger mellom beinene og et forseggjort arrangement av muskelfibre koblet til forsiden og baksiden av benet for å gjøre det mulig å finkontrollere leddets bevegelse. Det er til og med en smørevæske, kalt leddvæske, inne i kneet som gjør at leddet roterer jevnt og varer lenge.
Biomekanikken til kneet er også forenklet i figur 3 for klarhet. I virkeligheten strekker leddbåndene seg lite grann, når kneet er i visse posisjoner. Det er også en liten mengde torsjonsfrihet mellom femur og tibia. Disse funksjonene gjør kneleddet til en ekstremt sofistikert mekanisme. Faktisk er kneleddet så sofistikert at menneskelige designere ikke har vært i stand til å produsere et kunstig kne som har noe som nærmer seg ytelsen til et ekte kne.

Selv om de fine detaljene i kneleddet gir fantastiske bevis på design, er det bare irreduserbarheten til knemekanismen som kan 'bevise' at evolusjonsteorien er umulig. Evolusjonister som Richard Dawkins er eksperter i å fokusere oppmerk-somheten på ikke-kritiske deler. Hvis evolusjonister forsøkte å diskutere utviklingen av kneet, mistenker jeg at de ville beskrive i detalj hvordan kneskålen faktisk ikke var avgjørende og hvordan den bare dukket opp og ble beholdt fordi den ga fordeler. Det er mest sannsynlig at de også vil si at smørevæsken ikke var essensiell, men at den plutselig dukket opp og ble igjen fordi den ga fordeler. Etter å ha gitt mange slike eksempler, kan de føre leseren til å tro at hver eneste del av kneet bare kan utvikle seg ved en tilfeldighet. Det er derfor svært viktig å presentere for evolusjonister den irreduserbare mekanismen i kjernen av kneleddet og å identifisere kritiske egenskaper.

Bilde 6. Oversiktsbilde kneledd

Ikke-kritiske egenskaper i kneleddet
Ikke-kritiske egenskaper er egenskaper som ikke trenger å være tilstede samtidig med eksakte verdier for at et system skal utføre en nyttig funksjon. Eksempler på ikke-kritiske egenskaper i kneleddet inkluderer farger og materialegenskaper til korsbånd og bein. Siden disse egenskapene ikke samhandler nøyaktig med andre egenskaper og de ikke påvirker den grunnleggende funksjonen til kneet, er det teoretisk mulig for disse ikke-kritiske egenskapene å utvikle seg ved mutasjon og isolert. Men selv om leddbånd og bein i teorien kan endre seg når det gjelder farge og materialegenskaper ved tilfeldige mutasjoner, ville disse endringene ikke konvertere kneet til en annen type mekanisme!
Det faktum at evolusjon i teorien kan utvikle egenskaper som er ikke-kritiske, brukes av evolusjonisten for å gi inntrykk av at evolusjon kan fungere. Skolebøker gir ofte eksempler på hvordan en ny farge på en skapning som en møll kan utvikle seg ved mutasjon, og sier så at med mange mutasjoner kunne møll ha utviklet seg fra en primitiv skapning. Men selv om fargen på en møll kan være viktig for dens overlevelse, er fargekarakteristikken likevel triviell når det gjelder hvordan den påvirker funksjonen til organer og deler i møllen. Derfor er eksemplet med utvikling av farge ved mutasjon ikke et eksempel på evolusjon i det hele tatt, for uansett hvor mange ikke-kritiske egenskaper som utvikles, kan de aldri endre en type fungerende system til en annen type fungerende system.

Når man diskuterer evolusjon, vil biologibøker sjelden skille mellom kritiske og ikke-kritiske egenskaper i en organisme, selv om egenskaper er kjent for å variere sterkt i betydning. Dette er veldig overraskende, fordi en egenskap som festeposisjonen til et leddbånd er mye viktigere enn fargen på leddbåndet. Det er ingen tvil om at kritiske egenskaper er tilslørt fordi evolusjonister bare kan forsøke å gi trivielle eksempler på evolusjon som endringer i farge. For å demonstrere evolusjonsteorien, ville evolusjonisten måtte vise hvordan en kritisk egenskap som festeposisjonen til korsbåndene kunne utvikle seg. Dette har imidlertid aldri blitt gjort og kan aldri gjøres, fordi en slik kritisk egenskap ikke kunne utvikle seg isolert.

Fire-ledds hengsler i ingeniørkunst
Fire-ledds hengsler er ofte funnet i kjøretøyets styremekanismer. Ingeniører starter alltid designøvelsen med et komplett sett med deler. I tråd med transportanalogien til Steven Vogel, er evolusjonsteorien analog med å foreslå at man kan ta ingeniørtegningene av et enkelt svingledd brukt i et motorsykkelratt og utvikle dem til tegningene av styresystemet til en fire- kjøretøy med hjul. Informasjonen på tegningene tilsvarer den genetiske koden, og tilfeldige fotokopieringsfeil i informasjonen er analoge med mutasjoner. Evolusjonisten mener at de tilfeldige fotokopieringsfeilene noen ganger vil gi et litt bedre system, og at via valg til slutt, vil styresystemet til motorsykkelen bli til et firesledds-hengsel og danne styresystemet til et firehjuls kjøretøy!
Et slikt resonnement er absurd av flere grunner. For det første, hvis det ble gjort en tilfeldig endring av informasjonen på en tegning av et motorsykkelstyresystem, ville dette i beste fall forårsake ingen endring i de grunnleggende funksjonene og i verste fall få katastrofale konsekvenser. For det andre er det ingen mellom-mekanismer mellom et motorsykkelstyringssystem og et bilstyringssystem, mens utviklingen vil kreve hundrevis av fullt fungerende mellomformer. På lignende måte er det umulig for kneleddet å ha utviklet seg fra et enkelt svingledd, som albueleddet.

Bilde 7. Eks. på 4-hengslet mekanisme

Det unike med det menneskelige kneet
Grunnprinsippet i kneleddet er unikt enten det er kneleddet til et dyr eller menneske. Imidlertid er det enda et problem for evolusjonisten ved at det menneskelige kneet er tydelig forskjellig fra dyreknær. Når det gjelder mennesker, er kneet designet for å lukke seg enkelt i forlengelse (rett ben), slik at det er enkelt å opprettholde rette ben og en vertikal holdning. Denne designfunksjonen er en grunn til at mannen er en tobent (tobeint) og er i stand til å gå og løpe oppreist på en helt naturlig måte. Apenes knær kan ikke låses og må kontinuerlig belastes i fleksjon (bøyd ben). Derfor er aper generelt firbente (firebente) og det er ekstremt vanskelig for aper å opprettholde en vertikal holdning med bena. Evolusjonister innrømmer at den eneste måten aper kan forsøke å stå oppreist på er ved å ha vanskelige bøyninger i ankel-, kne- og hofteledd.(14) En slik forvrengt holdning gjør at aper bare kan holde seg vertikale i korte perioder og avstander. Derimot kan et velutrustet og veltrent menneske løpe mange km, uten store vanskeligheter!

Evolusjonister innrømmer at det er en nøkkelforskjell mellom knærne til dyr og mennesker. For eksempel sier Dye:
"Til tross for den generelle likheten med utformingen av kneet hos tetrapoder, er ingen ideell dyremodell av det menneskelige kneet tilgjengelig." (15)
At det finnes tusenvis av forskjellige typer dyr på jorden som beveger seg i horisontal skikkelse, gir gode bevis på at mennesker bevisst er designet for å være unike.

Bilde 8. DNA-basert likhet

Konklusjon
Enten genmutasjoner er tilfeldige (som ateister tror) eller planlagte (som mange teistiske evolusjonister tror), kan ikke evolusjonsprosessen produsere en irreduserbar mekanisme fordi evolusjonen er begrenset til inkrementell endring i den genetiske koden.
Det menneskelige kneleddet er en irreduserbar mekanisme som må ha minst fire komplekse deler som eksisterer samtidig og i en kompleks sammenstilling for å utføre en nyttig funksjon. De 16 kritiske egenskapene i kneleddet tilsvarer flere tusen enheter med informasjon i den genetiske koden. Disse informasjons-enhetene kan ikke utvikles inkrementelt, men må eksistere samtidig for at kneet skal utføre sin grunnleggende funksjon.
Det er ingen mellomliggende former for ledd mellom kondylleddet i kneet og de to andre leddene som finnes hos dyr og mennesker - kuleleddet og svingleddet. Og det er tydelige forskjeller mellom kneleddet til dyr og menneskers.
Det er således overveldende bevis for at kneet ble skapt som et fullt fungerende lemledd fra begynnelsen av dets eksistens.

Guds kraft og visdom
Det menneskelige kneleddet gir ikke bare bevis på design, men det gir også bevis på Guds uendelige kraft og visdom. Salomo snakket om underet med vekst i livmoren:
Like lite som du vet hvordan vinden blåser og knoklene dannes i mors liv, like lite kan du forstå Guds gjerninger, han som gjør alle ting. (Forkynneren 11:5).

Bilde 9. Eks. bevis i ateisme

Oversettelse ved Asbjørn E. Lund

Referanser: Se slutten av lenke .